Utviklingen i norsk kosthold 2020

I går deltok jeg på et webinar der Helsedirektoratet presenterte tall som viser utviklingen i  norsk kosthold. I webinaret snakker de både om trender over tid og endringer i det norske kostholdet det siste året. Jeg synes slike rapporter er svært spennende, da den sier noe om hvordan kostholdet i den norske befolkningen er nå og hvordan det har utviklet seg over tid. Hvordan står det egentlig til med kostholdet, spiser vi mer helsemessig korrekt eller beveger vi oss i feil retning? Det tenkte jeg å gi svar nå. 

Det er hovedsakelig matforsyningsstatistikk fra hele landet som brukes i datagrunnlaget. Slike rapporter har blitt gjort årlig i Norge siden 1953, og på denne måten kan man se på trender over tid i det norske kostholdet. Tallene fra matforsyningsstatistikk er basert på import, eksport, produksjon og omsetning av matvarer i Norge. Tallene gir derfor informasjon om tilgang og forbruk av matvarer på engrosnivå (altså kg per innbygger per år). Selv om tallene ikke viser hvordan dataene ser ut på individnivå, så sier det noe om kostholdet til befolkningen i Norge som helhet. 

Hovedfunnene i rapporten: 

• Kornvarer: forbruket av kornvarer har gått gradvis ned fra 2000-tallet til nå. Man ser også en liten nedgang i forbruk av kornvarer når man sammenligner inntaket i 2018 og 2019. Disse tallene kan tyde på at forbruket av grove kornvarer går i feil retning. 
• Frukt, bær og grønnsaker: totalforbruket av frukt, bær og grønnsaker har økt betydelig fra 2000-tallet til nå. Ser man grundigere på tallene ser man at forbruket av grønnsaker har økt de siste ti årene (+16%), mens forbruket av frukt og bær har gått ned (-6%). Når man sammenligner forbruket fra 2018 til 2019 ser man de samme trendene - grønnsaksforbruket går noe opp, mens forbruket av frukt og bær går ned. 
• Poteter: forbruket av matpoteter har gått betydelig ned siden 1970-tallet, mens forbruket av bearbeide potetprodukter (pommes fries, potetmos, chips) har økt siden 2000-tallet. Bearbeide potetprodukter utgjør faktisk så mye som halvparten av forbruket av poteter. De siste ti årene har forbruket av både matpoteter og bearbeide potetprodukter gått ned. 
• Kjøtt og kjøttvarer:  forbruket av kjøtt totalt gikk noe opp fra 2018 til 2019, men endringen var under 1%. Går man nærmere inn på tallene ser man at forbruket av rødt kjøtt gikk noe ned (-2%), mens forbruket av hvitt kjøtt gikk noe opp (+7%). 
• Fisk og sjømat: forbruket av fisk og sjømat har gått ned med 9-10% siden 2015, men det er kun en marginal forskjell i forbruk når man sammenligner forbruket i 2018 og 2019. 
• Melk og meieriprodukter: det samlede forbruket av melk har gått betydelig ned over tid, og gikk også noe ned i 2019 (under 1%) . Ser man nærmere på tallene ser man at forbruket av helmelk og mager melk (under 0,7% fett) gått opp, mens annen lettmelk har gått opp. Forbruket av yoghurt har gått opp 9-10% de siste ti årene, men forbruket har gått noe ned det siste året. Osteforbruket har økt over tid, men gikk ned rundt 1% fra 2018 til 2019. Også forbruket av fløte og rømme har gått ned, mens forbruket av smør har holdt seg uendret det siste året. 
• Egg: forbruket av egg har økt over tid, og man ser også en økning fra 2018 til 2019. 
• Margarin: forbruket av margarin har gått ned over tid, og man ser også en nedgang fra 2018 til 2019. 
• Brus: forbruket av sukkerholdig brus har gått ned over tid, og gikk også ned rundt 5% fra 2018 til 2019. For første gang ser man at sukkerfri brus tangerer forbruket av sukkerholdig brus. Det er viktig å nevne at tallene har ikke inkludert brus og sukkervarer fra grensehandel. 
• Salt: menn har et forbruk på rundt 10 gram salt hver dag, kvinner noe lavere. Dette viser at den norske befolkningen får i seg større saltmengder enn det som er anbefalt (5 g/dag). 

Energigivende næringsstoffer

• Karbohydrat: karbohydrater bidrar med rundt 45 energiprosent, og ligger derfor i nedre sjikt av det som er anbefalt. Når det kommer til sukker har forbruket gått ned over tid, men ligger fortsatt litt over det som er anbefalt (ca. 1 energiprosent over). Fiber forblir uendret, men man ser at fiberinntaket i den norske befolkningen er utilstrekkelig. 
• Fett: her ser man motsatt trend, da det med sine 38 energiprosent ligger i øvre sjikt av det som er anbefalt. Ser man litt grundigere på tallene for fett, ser man at inntaket av mettet fett ligger på hele 15 energiprosent, og ligger derfor hele 5 energiprosent over det som er anbefalt. Inntaket av umettet fett ligger innenfor anbefalingene. En annen god utvikling er at inntaket av transfett er svært lavt, og utgjør ikke lenger noen utfordring i det norske kostholdet. 
• Protein: ligger i øvre sjikt av det som er anbefalt med sine 15 energiprosent. 
• Alkohol: over tid har inntaket av øl og brennevin minket, mens inntaket av rusbrus har økt. Inntaket av vin forblir uendret. Tallene inkluderer ikke grensehandel eller salg gjennom tax free. 

Konklusjon 

Over tid ser man at forbruket av kornvarer, grønnsaker, matpotet, fisk og sjømat, smør, salt og mettet fett har gått i feil retning. Vi har et for lavt forbruk av kornvarer, grønnsaker, matpotet og fisk og sjømat, mens forbruket av smør, salt og mettet fett er for høyt. De positive utviklingene er at forbruket av frukt og bær og hvitt kjøtt øker, mens forbruket av rødt kjøtt og sukker går ned over tid. 

Håper dette var interessant

Kilde: Helsedirektoratet